I forslaget til ny statlig kommunikasjonspolitikk foreslås det fem prinsipper som grunnlag for statlig kommunikasjonsvirksomhet:
- Åpenhet: I sin kommunikasjon med innbyggeren skal staten fremstå åpen, tydelig og tilgjengelig.
- Medvirkning: Staten skal ta berørte innbyggere med på råd og involvere dem i utforming av politikk og tjenester.
- Nå alle: Staten skal sørge for at relevant informasjon når fram til alle berørte.
- Aktiv: Staten skal aktivt og i tide informere innbyggerne om deres rettigheter, plikter og muligheter.
- Helhet: Statlige virksomheter skal samordne sin informasjon.
Er disse prinsippene godt nok utdypet og forklart? Burde det vært flere eller andre prinsipper?
03.04.09 at 14:04
Første punkt:
I sin kommunikasjon med innbyggeren skal staten –>fremstå<– åpen, tydelig og tilgjengelig.
Skal den kun “Fremstå” som – eller skal den være åpen, tydelig og tilgjengelig?
Mvh
Thomas
14.04.09 at 13:44
Hei Thomas!
Godt innspill!
Fint om du og andre interesserte går grundig i dette høringsutkastet. Vi trenger små og store innspill akkurat som vi trenger forslag til forbedringer både på språk og innhold.
Hilsen Frode Jacobsen
kommunikasjonssjef i FAD
04.04.09 at 09:04
3.9 Kampanjer skal evalueres. Det er bra, men jeg synes også evalueringen bør være offentlig på en eller annen måte. Evalueringene jeg kjenner til er slette.
05.04.09 at 14:02
Hei,
Flott at dere inviterer til debatt på denne måten!
Når dere velger blogg som format så forventer jeg likevel en viss aktivitet på den(flere innlegg). Å stille et såpass stort og rundt spørsmål som “Er disse prinsippene godt nok utdypet og forklart? Burde det vært flere eller andre prinsipper?”, er en terskel for å komme med innspill.
Jeg antar dere følger med på NHD sin blogg om sosiale medier på http://depsosialemedier.wordpress.com/
Der diskuteres hvordan blogg etc. kan brukes av departement. Jeg liker diskusjonen rundt “høringer 2.0″
Jeg har forøvrig skrevet et innlegg om sosiale medier i forvaltningen her
14.04.09 at 13:41
Hei Kristine!
Du har selvsagt rett i din kommentar. Jeg er enig i at måten vi foreløpig har gjort dette på ikke er den optimale. Derfor jobber vi hele tida med å forbedre oss. Vi valgte likevel denne gangen å legge ut dette såpass generelt rett og slett fordi vi er litt ivrige etter å komme i gang med en blogg og fordi vi mente kommunikasjonspolitikken var en særdeles godt egnet sak.
Bloggen til NHD kjenner vi godt og følger den og mye annet tett. Fornyingsdepartementet (FAD) er også på Twitter. Over 200 følger oss der nå. Blogg, Twitter, Facebook og andre ting har kommet for å bli. Vi i forvaltningen har slitt med å finne vår vei inn i dette. Men jeg kan love deg at vi har valgt å prøve oss fram sakte men sikkert. Så får vi heller leve med at vi ikke er helt på høyden fra begynnelsen av. Men vi lærer fort og kommer sterkt tilbake.
Hilsen Frode Jacobsen
kommunikasjonssjef i FAD
15.04.09 at 08:20
Disse utkastene synes jeg er mye dårligere enn de gamle. de bærer preg av festtaler og “gode ønsker” mer enn prinsipper som gir en god nok retning for praktisk kommunikasjonsarbeid.
De to siste om helhetlig og aktiv kommunikasjon er gode, men de tre første er et skritt tilbake fra de gamle prinsippene som feks. kommunikasjonsprinsippet – å legge opp til en stor grad av symmetrisk tilnærming til oppgaven. Skal dette prinsippet avløses av det vage “medvirkning”? Kommunikasjonsprinsippet var forankret i kommunikasjonsfaglige modeller for etisk og effektiv kommunikasjon. I argumentasjon fra en kommunikasjonssjef inn i en ledergruppe kunne man vise til faglige vurderinger og slå i bordet med kunnskap. Nå blir det en synsedebatt om hva ledelsen tolker “medvirkning” til å være. Hvor blir det forresten av kommunikasjon som lederansvar? Ønsker man å redusere statens kommunikasjonsinnsats?
At man foreslår å fjerne linjeansvaret mener jeg er hinsides all fornuft. Dette prinsippet er ofte helt avgjørende for å få alle de som ikke har “kommunikasjon” som hovedoppgave til å ta seg tid til å bedrive helt nødvendige kommunikasjonsaktiviteter. Dersom den kommunikasjonsansvarlige i en offentlig virksomhet ikke lenger kan vise til at det faktisk påligger et ansvar på alle å bidra til bedre kommunikasjon vil dette bare føre til at kommunikasjonsarbeidet svekkes.
De nye forslagene synes å bære preg av politisk korrekte uttalelser mer enn en god analyse på hva som vil bidra til å styrke kommunikasjonsarbeidet i staten.
I møtet med sterke fagfelt i statlige organisasjoner trenger kommunikasjonsavdelingen en kommunikasjonspolitikk som er forankret i kommunikasjonsfaget, ikke “politikeruttalelser”.
Vennlig hilsen
Trond Borge Ottersen
19.05.09 at 09:00
Jeg er enig i Trond Borge Ottersens betraktninger rundt kommunikasjonsprinsippet. Dette var i den opprinnelige informasjonspolitikken knyttet til James Grunigs toveis-symmetriske kommunikasjonsmodell – en likeverdig dialog der “avsender” og “mottaker” veksler roller i kommunikasjonsforløpet. Målet er at begge parter tilpasser seg til hverandre for gjensidig forståelse. Dette har vært et viktig mål for offentlig informasjonsarbeid, og – som Trond skriver – et kunnskapsbasert og dokumentert premiss for forankring av offentlige etaters kommunikasjonsstrategier.
Når det er sagt, hadde nok verken Statens informasjonstjeneste, Statskonsult eller for den saks skyld James Grunig selv spesiell stor tro på at denne modellen lot seg etterleve fullt ut. Men det var et verdifullt premiss – et ideal å strekke seg etter.
Et generelt utviklingstrekk er at borgere og brukere av offentlige tjenester blir mer krevende. Kravene til forvaltningen blir stadig høyere, og brukerne vil delta aktivt i utformingen av politikk og offentlige tjenester.
Opp mot dette, blir det foreslåtte “medvirkningsprinsippet” for vagt og udefinert. Å legge til rette for medvirkning er vel og bra, men det er på ingen måte så forpliktende som et prinsipp om toveis-symmetrisk kommunikasjon.
Glenn Melby
28.05.09 at 23:24
Hvor ble det av innholdet? Savner en mindre visjonær tilnærming til problemstillingen.
Hvilken arena er det som skal åpnes?
Hvilke utfall og resultater forventer man?
Hvordan skal dette gjøres?
Hvordan skal det implementeres?
For sistnevnte kunne det vært interessant med en betraktning av lisenser, GNU GPL, CC, osv, der innholdet henspeiler på hva man ønsker å oppnå.
04.06.09 at 09:03
Her er mine kommentarer og innspill til utkastet til ny statlig kommunikasjonspolitikk: http://glennmelby.wordpress.com/2009/06/04/gir-ny-statlig-kommunikasjonspolitikk-bedre-kommunikasjon/
09.06.09 at 20:49
Hva er sanksjonene overfor en statsetat når disse prinsippene ikke overholdes? Hvem skal avgjøre om kommunikasjonen ikke er åpen, medvirkende, aktiv, helhetlig og i stand til å nå alle?
“Nå alle”
Skulle prinsippene bli satt ut i praksis, skulle jeg ønske at en la inn et prinsipp om valgfrihet om kommunikasjon mellom det offentlige og borgerne skal være elektronisk eller analog. Bestemoren min bør slippe å måtte lære seg IT, og jeg vil slippe å noen gang måtte motta eller sende papirer til det offentlige.
“Medvirking”
Det er også på høy tid å myke opp formalia i forbindelse med offentlige høringer. Alle – ikke bare større interesseorganisasjoner – burde kunne kommentere og diskutere saker ute på høring. Blog/wiki-formater er mye bedre egnet enn utveksling av formelle brev for å få involvert flere i høringer.
“Samordning”
Burde konkretiseres med å innføre en frihet fra å bli spurt om igjen om informasjon som allerede er lagret i offentlige register.
11.06.09 at 12:57
Ærlig talt synes jeg staten skulle hive hele kommunikasjonsprinsippet og Grunig på havet. Toveis symmetrisk dialog – eller herredømme fri dialog som den opprinnelige opphavsmannen Habermas kaller det – forutsetter likestilte dialogpartnere. Staten kommer alltid til å være i et ulikevektig forhold til sine borgere, og det er langt viktige å øke bevisstheten om staten som maktutøver. Hvordan utøver staten makt gjennom kommunikasjon? Symbolmakt, modellmakt og språklig makt kan være stikkord. Det betyr ikke at offentlige etater skal lukke ørene, men å forestille seg at en kan ha en “dialog” er urealistisk. Jeg synes det heller ikke hadde gjort noe om det kunne utdypes mer hva som menes med strategisk kommunikasjon i kommunikasjonspolitikken. Vanligvis snakker vi da om å bruke kommunikasjon for å nå allerede vedtatte mål, om skreddersydde og målrettede budskap, om å holde tilbake informasjon. Strategisk kommunikasjon handler om påvirkning, ikke medvirkning. Under dette forslaget til kommunikasjonspolitikk ligger Grunigs påstand om at man kan bruke dialog strategisk, men det er vel ikke særlig etisk? Skinndemokrati – som når beslutninger som allerede er vedtatt sendes ut på “høring”.
11.06.09 at 17:04
Jeg syns staten, og andre offentlige organisasjoner, er dårlig og faktisk uvillige til å utforme budskap slik at det blir oppfattet og forstått av de det angår.
En personlig erfaringer. Den viktigste, og som angår veldig mange andre, er et brev jeg fikke fra arbeidskontoret for noen år siden da jeg søkte om dagpenger for noen 2 måneder da jeg startet egen bedrift. Den første skriftlige kommunikasjonen jeg fikk fra arbeidskontoret, nå NAV, var et brev som tror het “Servicegaranti”. Innholdet var omtrent ubegripelig. Dette er et brev som angår veldig mange, er viktig og har ukjent innhold for de fleste. Nysgjerrig som jeg er spurte jeg rundt om dette og en av forklaringene var at ekspertene (sikkert juristene) krevde et slikt innfløkt språk fordi det skulle holde i retten, blant annet.
Prinsipper om begripelighet må inn. Det hjelper ikke å ansatte kommunikasjonsfolk om det er jurister og siviløkonomer som likevel bestemmer ordlyden. Kanskje kan en løsning være å bruke doble dokumenter. Et til advokaten og en til brukeren.
Min mor gikk av med pensjon nylig, hadde ett lite avvik fra normalen og utløste dermed noen mystiske papirer fra etatene. Hun skjønte ikke et svatt, men det gjorde heldigvis fyren på kontoret som dekrypterte brevet. Flott av han, elendig av brevskriveren.
Jeg vet det jobbes med dette, men på overordnet nivå tror jeg ikke man egentlig tør prioritere begripelighet.
Lykke til med de nye planene der intensjonene er gode !
05.07.09 at 13:52
Eneste nasjon det er mulig å sammenligne seg med er Canada som har vedtatt en statlig informasjonspolitikk men har ikke evnet å implementere den. Implementering er et av mine hovedpoeng.
I det følgende vil jeg primært kommentere følgende:
1. Organiseringsprinsippene og implementeringen.
2. Policy vs politikk – opp mot statens og det offentliges formål.
3. Det besværlige symmetriske toveis kommunikasjonsprinsippet.
07.07.09 at 06:37
I ledig sommertid har jeg lest både den gjeldende (info-) og den foreslått nye kommunikasjonspolitikken – og jeg ser ikke helt fremgangen.
Den gjeldende politikken har noen prinsipper som fortsatt står seg godt og som er noe å strekke seg etter for hele forvaltningen. Det gamle “info er et linjeansvar” skapte faktisk forandring i forvaltningen og må for all del ikke fjernes.
La gå at det det er vanskelig å få til symmetri mellom stat og borger, men intensjonen er likevel god!
Forslaget til ny politikk opplever jeg å være mer tilpasset den nye departementsvirkelighet med media som hovedmed-/motspiller for politisk ledelse enn til forvaltningens generelle, og borgernes spesielle behov. Kanskje er det mer en forvaltningspolitikk FAD har laget enn en kommunikasjonspolitikk??
“Staten skal sørge for at info når fram til alle” sier statsråden. Hva med å legge til rette for – og heller stille krav til borgerne: Det er din plikt å holde deg orientert, men vi skal hjelpe deg…
Om dette blir den gjeldende politikken vil de enkelte etater måtte lage sin egen kommunikasjonspolitikk. Da blir det vanskelig å få til enhetlighet i det offentlige, og vi vil gå et solid skritt tilbake i forhold til situasjonen de siste år.
Nei, dette er ikke fremskritt!
PS: Er dette et produkt kun lagd av dep-ansatte? Har det ikke vært med folk fra forvaltningen som kjenner borgernes behov og som ikke bare ser det hele ovenfra?
Mh Gunnar A
24.08.09 at 13:56
Hei,
Er alle offisielle høringssvar publisert ett sted slik at de er lett tilgjengelig?
24.08.09 at 14:47
Ja, de finner du på FADs nettsider på regjeringen.no
Hilsen Ann Kristin Lindaas